Rørt til tårer

Før så sov Jonatan en hel del. Det utnyttet pappa til å gå mange lange turer og høre på mye rart. Nå sover ikke Jompa så mye som før. To dupper om dagen holder i massevis, og han trenger bare trilles bittelitt for å sovne, og så sover han akkurat passe lenge. De to duppene må pappa utnytte til å rydde og spise, vaske kopper og klær og dra på butikken. Derfor blir det ikke så mye tid til bare høring. Men! Mamma er nå eksamensamøbe, og når hun sitter studerende i stua er det mest konstruktive jeg kan gjøre å trille en tur for trillingas skyld.

Så i dag ble det trilletur igjen. Endelig!  Og i dag, midt i midtbyn, ble jeg rørt til tårer av det jeg gikk å hørte på. Fikk nesten litt lyst til å bli lærer. Her er greia. Veldig inspirerende.

Ja, uansett, poenget er kanskje at man kan lære mye av å gå på trilletur.

Nok propaganda for å redde verden. Fokus: baby. Her kommer et knippe bilder tatt med mammas nye favoritt, hennes iphone5.

Jompa tar bilde av seg selv og mamma. Looool.

Jompa kjører motorsykkel. Tøøøft.

Jonatanogpappa på tur. Kuuuult.

Jompa smiler i vogna. Søøøøt.

(Som du, flotte leser, kan se av de forskjellige luene til Jonatan, er ikke alle disse bildene tatt i dag. Men det siste er. Lover)



Jepsipepsi, dagen må få fortsette. Nå skal jeg la denne filmen være lydsporet mens jeg skifter bleie på en Jompis som helst vil danse.



Ha en herlig kveld!