Aldri før har fem dager vart så sinnsykt lenge.Nå er vi gjenforent. Endelig! Jonatan og pappa og mamma. Hele gjengen, hos Jompas farmor og farfar og yngste tante. Flott, flottere, flottest.
Jonatan har lært en masse siden sist pappa så han. Nå kryper han nestennesten, og har lært seg å snakke med en slags hylende pipestemme (sånn går det vel uten pappas innflytelse). Også er han en skikkelig reisegutt. Kjempesnill mot mamsen har han visst vært og da kan ikke pappa annet enn å være stolt. Og i en tilstand av EUFORI. Herlighetdeterbraåværesammenmedfamiliensin.
For prøve å få tiden til å gå uten Jonatan og mamma har pappa spilt data, vært på fjellet og på kino, men ingenting har hjulpet. Nå er ventetida over. Jabaje!!!!!!!!!!!!
Lofotlivet er flott.
Mer sommerbloggings - med bilder - om ikke lenge...
Og her på Bakklandet savner vi Jonatans glade hyl og gode smil. Det ble brått så tomt her! Ingen klissete gode susser, bare mange små saker rundt omkring som får meg til å savne Jonatan! Gleder meg til å se han igjen, spent på hva han kan om tre uker!
SvarSlettJabbaje!
SvarSlett